TRIST SYN, RETT OG SLETT: En grå og regntung vinterdag på nyåret 2014 ser Lyngåsbanen slik ut. Det gjør vondt langt inn i sjela for veldig mange å se det som skjer. – NMK Drammen har ikke tilgang inn på området lenger. Alt er rydda etter oss. Nå håper jeg bare vi klarer og drive klubben videre uten bane og inntekter, forteller NMK Drammen-leder Steinar Engebretsen til bilcross.no. Foto: Privat.
Med siste bilcrossløp på Lyngås er mange av barndommens bilcrossbaner borte: Lyngås, Hannavold, Hovland, Geiteryggen, Hellerstad, Notodden, Hakavik.
Vi er ganske mange som har vokst opp på bilcross, med en pappa eller mamma, onkel eller tante, bestemor eller bestefar, som stadig vekk lå og vugga opp ned med boble-taket godt planta i grusen.
Les også: – Bruk svenskeknappen og kjør en restart på hele bilcrossen!
Vi er mange som har gode barndomsminner fra lange, støvete, møkkete, bråkete og stort sett lite barnevennlige dager på bilcrossbanen. Bedre kunne vi neppe hatt det.
En hel «bilcross-generasjon» som nå står igjen, snart uten en eneste bane igjen av barndommens bilcrossbaner. De fleste og beste minnene er fra en bilcrossbane som ikke eksisterer lenger. Hvert fall for min del.
I Vestfold hadde vi to bilcrossbaner: Hovlandbanen i Larvik, med tusenvis av tilskuere på bilcrossløp, og Hannavoldbanen i Svarstad, der det var løp så å si hver helg.
Jeg husker en gang der fire av seks A-finalister lå igjen på taket. Det var bilcross, det! Nå er det ingen baner igjen i Vestfold.
Hovlandbanen – som var sin tids raskeste bilcrossbane – er blitt parkeringsplass for et kjøpesenter.
Sentrale Buskerud hadde tre bilcrossbaner, nå er det bare en igjen utenfor Kongsberg.
Det gjorde rett og slett vondt langt inni sjela da siste bilcrossløpet gikk på Lyngåsbanen.
Hele den stolte motorsporthistorien på landets mest legendariske bane skal doses vekk og Lyngåsbanen blir til en søppeldynge.
Jeg tror ikke vi får se det samme skje med andre idrettsarenaer, med like mye følelser inni bildet – en fotballstadion plukkes ned for å gi plass til en søppeldynge? Holmenkollen? Neppe.
Geiteryggen i Skien – der så jeg for første gang Martin Schanche kjøre. Jeg hadde tannverk som banka og slo, men glemte det helt bort da det var biler på den lille banen.
Geiteryggen var en merkelig bilcrossbane. Der ble det kjørt bilspeedway rundt og rundt de første åra. Jeg husker da pappa i Simca tok heatseier på tre hjul.
Det gjorde ingenting at det høyre bakhjulet datt av i første sving, så lenge det var sperre på Simcaen og banen bare besto av en eneste lang høyresving.
Det måtte bli slutt på bilcrosskjøring på Geiteryggen – desverre. Men det kom en ny bane på plass ni år etter – Grenland motorsportsenter. Flott det, men ikke med samme sjarmen som en gammel bilcrossbane basert på en speedwaybane, pluss en halv gokartbane. Man tager hva man haver.
Da Hellerstadbanen ble lagt ned, skjedde det samme. Gardermoen motorpark sto klar for å overta, men bilcrossbanen der kan ikke måle seg med gamle Hellerstadbanen.
Kan egentlig noen av dagens bilcrossbaner det?
I dag er Hellerstadbanen et boligfelt. Lillegren-svingen hadde allerede fått en grunnmur i ytterkant da det aller siste løpet gikk der i 2004. Uansett hvor mye moro ungene i byggefeltet har det på lekeplassene der i dag, tror jeg det er noen som har hatt det mye mer moro før dem.
Hellerstad var tidenes råeste bilcrossbane!
Årene har gått, og det er nesten litt skummelt å gjøre opp regnskap. Banene blir borte. Noen nye kommer til, men det blir ikke helt det samme. Det er mye sjel, historie og følelser i et gammelt bilsportanlegg, og alt sammen forsvinner sammen med det når banen legges ned.
Enten det er for å gi plass til ei søppeldynge, en parkeringsplass eller et nytt boligfelt. Eller blir tatt av flom eller ras, som skjedde på Hakavik og på Notodden.
Notodden-banen ble bygd opp igjen etter ras i grustaket der den lå, enda kortere enn noen gang. Kanskje tidenes korteste bilcrossbane? Der gjorde en stor og tung Citroen reint bord, på tidenes mest knotete bilcrossbane.
Den matt svarte, svære Citroenen snusa nesten seg sjøl i hekken rundt banen, men kjørte fra alle de andre så det skvatt bobler, Fiater og Skodaer til alle kanter.
Notodden-banen er også den eneste banen som lå helt inntil et svært, dypt vann, vil jeg tro. Det ga jo en ekstra spenning for deltakere og publikum.
Flere har opp gjennom åra fått seg en ufrivillig dukkert i elva vis-a-vis Hakavik-banen, der det spratt biler til skogs stadig vekk. Det var samme elva som spiste opp hele bilcrossbanen under storflommen i 2012.
Banen skal bygges opp igjen, men blir neppe den samme gamle. Det var der landets aller første bilcrossløp ble kjørt, tilbake i 1981.
Jeg krysser fingrene for at dugnadsgjengen står på videre for å bygge opp Hakavik igjen.
Vi trenger de gamle bilcrossbanene vi kan klare å beholde. Det er for mange som har forsvunnet allerede!
FEIRET OVER 40 ÅR MED FART OG MORO: Det siste bilcrossløpet på Lyngåsbanen ble Høstvelta 2013. NMK Drammen-leder Steinar Engebretsen bød på godtedryss på startplata til alle barna i flere av pausene. Foto: Stian Ormestad.