Vendkvern motorbane 40 år: – Folk skulle bare visst hvor mange ungdommer denne banen har reddet

– De som har litt ekstra lopper i blodet. Som nærmest er gitt opp, og som kommer hit. Her får de holde på og herje med bil på banen og jobbe på dugnad. Og det blir folk av dem. Vi ser det gang på gang. Og det synes jeg er veldig fint.

Sjekk alle de ferske vinnerfjesene: – Endelig full klaff!

Sjekk også: «Nye» Vendkvern – en snillere bane for bilene.

Det forteller Torbjørn Spangen, ivrig dugnadskar på Vendkvern motorbane. Han er ikke alene om å være det, her har mange hender vært med på å bygge stein på stein det flotte bilsportanlegget som står der, den dag i dag – 40 år etter at det aller første løpet gikk her.

Det var en kald vinterdag i februar 1984, og det var på en bane som ble til ved at Svein Erik Storsveen gikk foran og en bulldoser fulgte etter. Hadde han tråkket en annen vei den gang, så hadde heller ikke banen sett slik ut som den gjør i dag.

– Det var flotte tider

– Den er ganske lik, men jøsses – det har da skjedd mye, også, forteller Svein Erik. Han viser frem bilder på telefonen fra dugnad på banen før løp. – En hel skokk med folk, hele familier, var med på dugnader.

– Vi kokte pølser så folk kom rett etter jobb og skole, det var null problem å få med en svær dugnadsgjeng. Det var folk her du ikke ante hadde interesse for verken dugnad eller bilsport.

– Det var flotte tider, sier Arne Nils Nygård, som fikk ansvaret for å vedlikeholde banen. – Det første jeg gjorde, var å sette opp flaggposter i betong, så de som sto flaggvakt kunne stå tryggere.

Et lite autovern skilte kjøreretningene

Bilcross var i starten, på begynnelsen av 1980-tallet, ikke helt det samme som det er nå i dag. Den aller første banen var bare en 300 meter lang treningsbane som måtte utvides til et minimum på 500 meter for å få godkjenning som løpsbane.

I dag er banen til sammenlikning 750 meter lang, og det er kommet et ordinærspor på plass – alternativsporet går langs den opprinnelige banen. I år er det ny asfalt og nye curbs, i en lang rekke av utbedringer de siste årene.

Det veldig spesielle med den opprinnelige banen, var at kun et lite autovern skilte kjøreretningene da bilene kom tilbake mot rundepassering.

Skikkelig action fra første start

– Det hendte jo at noen hoppa over det autovernet, da, forteller Thore Berntsen, speaker på de første løpene på Vendkvern. Da ble det frontkollisjon! Han manglet aldri noe å snakke om, det var action fra første start til siste målgang:

– Over mål var det mange som satset noe fryktelig, så bilen hoppet over volden og inn i depot. En hoppet så høyt, at han svevde over en høyttalerkabel vi hadde hengt opp her.

– DET var høyt, altså, noe så alvorlig høyt!

Et rakleverk av en annen verden

Thore forteller om speakertårnet han sto i de første årene. – Det var noe rakleverk av en annen verden, skyter Bjørn Andersen inn, løpsleder på det aller første løpet.

– Datt ned til slutt, sier Thore og ler godt. – Ikke jeg, men tårnet, altså!

Gamlekara kikker rundt seg. De er imponert. Anlegget er helt topp.

Stor klubb med over 250 medlemmer

– Det er blitt noe helt annet i dag. De er flinke, de som har dratt dette videre. Vi kunne ikke sett for oss at det skulle bli så flott og fint og stort som det er blitt – 40 år senere. Det er veldig moro, er attesten fra de som la grunnsteinen her.

Anlegget er viktig for Hamar og hele regionen, av klubbens 252 medlemmer kommer hele 132 fra Ringsaker kommune, og flere fra Stange, Løten, med flere kommuner.

Klubben søker og får støtte fra Hamar kommune og Innlandet fylkeskommune, men får blankt avslag fra andre kommuner de har mange medlemmer fra.

Fostrer frem talenter på løpende bånd

– Folk skulle visst hvor mange ungdommer denne banen har reddet, sier Torbjørn Spangen – etternavnet røper at han er i slekt med ett par av dagens mest talentfulle bilsportutøvere her til lands.

Tobias Spangen har to år på rad blitt kåret til landets beste bilcross-junior, og han ble Årets bilsporttalent. Torbjørn er bror til bestefar Jarle, de jobber mye på dugnad.

Torbjørn peker rundt seg, – det har jeg vært med på å sette opp, det, og det, peker han på kiosk, verkstedhall, speaker- og dommertårn.

Viktig anlegg – spesielt for ungdommen

Hit har det kommet ungdommer som endelig finner sin plass, som opplever mestring med fastnøkkel og slegge i hendene. Som etter målrettet innsats kanskje klarer å kjøre ifra rutinerte bilsportutøvere de ser opp til. Og som det blir folk ut av.

Torbjørn mener det – akkurat det ungdomsarbeidet – er det viktigste Vendkvern-banen har stått for opp gjennom alle disse årene. Så får all moroa komme i tillegg – dette anlegget er først og fremst viktig, for så mange, understreker veteranen på banen:

Spesielt for de som ikke finner seg til rette, helt innenfor A4-verden ellers. – Det må være et tilbud til de som ikke vil gå på ski eller springe etter en ball, også.

En av landets beste bilcrossbaner

Ole Kristian Aasvestad er nestleder i dagens styre. Med seg har han Guro Haug Buvik som leder, Marte S. Nilsen som kasserer, Elisabeth Støen, Henriette Furulund, Fredrik Tålesen og Tore-Marius Bjørke som styremedlemmer, pluss vara Trym Bjørke Tyskeberg – dette gir en ung gjennomsnittsalder.

– Det er moro å høre historiene til de som startet opp alt sammen her. Det er mange som har æren for at Vendkvern har blitt det det den er i dag, sier han om historien som spenner seg tilbake til 1976.

Da ble NAF Hamar og omegn junior etablert. På tampen av 1981 ble en treningsbane anlagt på Vendkvern, og i februar 1984 gikk det første løpet her.

Flere lokale hevdet seg med bravur

«Det gikk så snøføyka drev på Vendkvern-banen i Vang i helga», skrev Hamar Arbeiderblad mandag 20. februar 1984. Lokalavisa meldte om en god del lokale innslag, der flere «hevdet seg med bravour i en konkurranse som etter hvert ble ganske hard og tøff», ble det referert.

«I herresen måtte storfavoritten Arvid Aasen fra KNA Kongsvinger til slutt strekke våpen for NAF Hamar og omegns egen Erik Berg, som kjørte Talbot. Dette var en overraskelse».

«Ikke bare fordi Aasen hadde en VW som utviklet godt over hundre hestekrefter, men også fordi Arvid Aasen hadde samlet full poengpott i de innledende rundene».

– Med for spenningen og moro skyld

Det ble en lokal helt både på første- og sisteplass i A-finalen. Magne Th. Svenkerud kom sist. 40 år senere husker han det som det var i går, forteller han: – Jeg kjørte ei folkevognboble 1300, den var vrien å ratte rundt denne banen.

Det gikk bedre for han som kjørte en nyere boble, ei 1302 med macpherson-forstilling, forteller Magne. Selv kom han helt bakerst i den aller første A-finalen. – Jeg snurret flere ganger. Det var så glatt.

Men Magne var fornøyd. – Det var andre som var bedre til å kjøre enn meg, og andre var mye bedre til å skru enn meg. Jeg var bare med for spenningen og for moro skyld.

Bilcross-interessen eksploderte

«I dameklassen gikk seieren til Bjørg E. Krogstad fra KNA Kongsvinger», refererte Hamar Arbeiderblad. Lokalavisa kunne melde om «beste lokale dameekvipasje havnet på tredjeplass. Her fant vi Haldis Skjærstad fra NAF Hamar».

«Klubbvenninnen Else Frydenlund ble nummer seks i damenes A-finale». Det var, ifølge startlistene, seks damer til start, og rundt 60 herrer i det aller første løpet.

Deltakerantallet skulle nærmest eksplodere, det var løp med 250 deltakere ganske snart utover 1980-tallet. Det ble bygd bilcrossbiler i annenhver garasje.

Tusen tilskuere på første løp

– Det spredte seg, vet du, at her hadde vi en fin bane, gode arrangement, vi lagde til en plass for campingvogner, det var trygt og fint for publikum, der alle hadde god oversikt over banen. Det ble kjapt veldig populært, forteller Bjørn Andersen som var løpsleder den gang.

Lokalavisa meldte om rundt tusen tilskuere på det første løpet. «Og det må vi si oss fornøyd med», sa pressetalsmann for arrangementet, Per Lund, til lokalavisa.

Han kunne fortelle at åpningsløpet på Vendkvern kolliderte med flere andre store arrangement, både når det gjaldt bilsport og andre idretter i regionen.

Vinnerbilen ble solgt på bud

«Etter det jeg kan skjønne, gikk det hele knirkefritt også arrangementsmessig, så dette frister til gjentakelse», ble Lund sitert i lokalavisa. Den aller første vinnerbilen på Vendkvern var en Talbot, foran flere bobler.

Vinnerbilen kom det inn bud på, så vinneren Erik Berg ble ufrivillig kvitt vinnerbilen. Ifølge Hamar Arbeiderblads utsendte reporter Terje Midttun måtte ytterligere tre deltakere selge bilen.

I bilcross har det alltid vært et anbudsystem i bunn, som sørger for at alle forplikter seg til å selge bilen for en fast sum – hvis noen har lyst på den. Det holder prisnivået nede. Den gang var prisen 5.000 kroner, nå er den 15.000 kroner.

– Det sa bare bang med bilcrossen

– Fordelen med denne formen for motorsport er at du slipper å tømme lommeboka etter hver lønning for å få budsjettet til å gå i hop, sa løpslederen på det første løpet til lokalavisa.

På denne tiden var det ifølge avisoppslaget bare en annen bilcrossbane i Hedmark: «Drevsjø. Ellers driver også NMK Elverum på og prøver å få i stand en bilcrossbane», sto det skrevet.

– Det sa bare bang med bilcrossen den gang, forteller Helge Høgsveen som satt som leder for klubben da banen ble bygd.

Det er blitt investert mye i anlegget

– Det tok helt av, vi var ikke helt forberedt på det. Det var løp her da det lå hundretusener av kroner i ei gammal campingvogn, midt i depot. Med hundrevis av biler til start og 300 bud. Det blir penger av sånt!

– Da kan du gange opp 300 med 5.000 kroner i hver konvolutt, og plusse på 300 gange 300 i budgebyr – det blir en grei slump med kontanter, sier Helge og rister på hodet mens han humrer godt.

Klubben satt igjen med gode penger, som ble brukt til å oppgradere en bane som virkelig trang det. Den første banen var ikke mye å skryte av, forteller gamlekara til Bilcross.no.

Lagt ned millioner av dugnadstimer

– Målsvingen, det var en plage. Den gikk i oppløsning, gang på gang. Det ble lagt på en slags oljegrus, og det var fint en stund – før den også gikk helt i oppløsning, i digre biter. Vi brukte tid på mye, men kanskje aller mest den målsvingen, peker Helge bak seg.

Han førte timelister over dugnadstimene sine på Vendkvern, men måtte gi opp: – Jeg kom til 800 dugnadstimer på ett år, da turte jeg ikke fortsette å dokumentere, for det var så villt, sier Helge og ler.

– Det var mange seine kvelder og massevis av helger som gikk med, skyter Svein Erik inn, – men jeg er da gift enda.

Dugnadsånden er på ingen måte død

Ole Kristian Aasvestad og det sittende styre har en klar oppfordring til dagens medlemmer om å bidra – om så bare litt: – Alt hjelper. Legger du ned en time eller to på dugnad, har du også vært med på å gjøre banen og klubben litt bedre.

Han forteller at dugnadsånden på ingen måte er død, den lever i beste velgående. Det gleder de som tråkket opp banen – bokstavelig talt – for 40 år siden:

– At det skulle bli noe slikt som det er i dag, det hadde vi vel aldri sett for oss. Her har de som kom etter oss gjort en vel så god jobb som det vi gjorde.

Mye spennende på planen fremover

Klubben skal feire 40 år med bilcrossbane på Vendkvern gjennom jubileumsåret, men NMK Hamar ser også fremover. Først og fremst til en innholdsrik 2024-sesong med tre bilcrossløp, som alle teller i Ifor Williams-cup.

Det blir Vårløp i mai, Sommerløp i juni, og Neglespretten i oktober. Så til neste år kommer det største bilcrossløpet en klubb kan arrangere her til lands: NMKs Landsfinale for bilcross.

Den skal i 2025-sesongen kjøres på Vendkvern. Hit kommer de beste fra kvalifiseringsløp landet over. Det blir nok høydepunktet i Vendkvern-banens historie, helt siden den spede start.

Se og hør Bilcrosspraten: Ferske vinnerfjes!

Sjekk også: «Nye» Vendkvern – en snillere bane for bilene.

SETTER DU PRIS PÅ BILCROSS.NO?

VIL DU STØTTE ER BILCROSS.NO-VIPPSEN 54 02 81.

Se bilder fra løp på Bilcross.no sin Facebook-side!