LYNGÅSBANEN: Det er fem år siden Høstvelta 2013, det siste ordinære bilcrossløpet på Lyngås motorbane. La oss Lyngås-mimre litt – se bildene i bunn av saken!
Les også: Lyngås-leder: – Nå kan dem angre, dissa naboene!
Noen ganger blir det beste bilcrossbildet tatt helt uten at biler ruller, hopper, sladder eller smeller i hverandre. Det kan være det bildet der du ser følelsene pulserer.
De bildene er vi så heldig å fange innimellom, og som vi alltid jakter på.
– Det presser seg på en liten tåre i øyekroken, veitu
Da vi gikk gjennom bildene fra siste bilcrossløp på Lyngåsbanen, bet vi oss merke i et bilcrossbilde som aldri før har vært publisert. Det er bildet i toppen av denne saken.
Siste bilcrossbil har gått i mål, og publikum er godt på vei ned av tribunene og ut av Lyngås motorbane. En kar blir fortsatt stående og summe seg. Lenge.
Han henger mer eller mindre over autovernet mellom startplata og målsvingen. Det er ingen ukjent figur: Lars Rokke hjalp til på startplata på det siste løpet.
Han har hatt mange dugnadstimer på Lyngåsbanen, helt siden starten av 1990-tallet. Han har vekslet mellom å hjelpe til og kjøre selv. Bilcrossdebuten kom på Lyngåsbanen i 1991. Nå ser det ut som om han har tapt krigen.
Lars og undertegnede lot tømmingen av Lyngåsbanen forbigå i stillhet. Vi mimret uten å si et eneste ord. Dugnadsfolket ryddet sammen flagg, brannslokningsapparat, med mer. Alt gikk i slow motion. Du kunne hørt en knappenål falle. Det var nesten en høytidelig stemning.
Så sier Lars med en klump i halsen: – Det er så det presser seg på en liten tåre i øyekroken, veitu.
Og så ble det ikke sagt noe mer.
– Piffen gikk nok litt ut av meg
– Du Lars, nå blir du fremstilt som en skikkelig bløt type som griner og greier, advarer jeg på telefonen, fem år etter bildet ble tatt.
– Ja, det får vel gå. Det er fortsatt leit at det gikk som det gikk med Lyngåsbanen, sier Lars. Han er en sjelden mann å se på løp for tiden.
– Jeg la vel mer eller mindre opp der og da. Det har vært veldig lite bilsport etter det. Jeg har kjørt ett par klubbløp, men det blir ikke det samme uten Lyngås.
– Piffen gikk nok litt ut av meg.
Han var ikke alene om det. Lyngåsbanen var samlingspunktet for NMK Drammen og klubber i omegn – og bilsport-Norge. Lyngås var Norges hjemmebane, hvert fall for de store rallycrossgutta.
Det var her bilsportens Holmenkolldag fant sted, år etter år. Med Martin Schanche og alle de andre store gutta i manesjen. Oss vanlig dødelige kunne handle en bilcrossbil for en billig penge og skryte på oss å ha kjørt på samme bane som de store gutta: Lyngåsbanen.
– Nå begynner gnisten å komme tilbake
Lars ser ned til gamlebanen hjemmefra. Der er det avfallmottak i dag.
– Det er et drøyt steinkast unna, på andre siden av dalen. Jeg har vært der og levert søppel noen ganger, og da ser du at deler av banen ligger der enda. Det er bare trist å se.
I dag leder Liz Wessel klubben. Det merkes godt at NMK Drammen har gått fra å ha landets mest kjente og kjære bane, til å stå uten bane. – Vi har dessverre mindre aktivitet nå, men vi har lagt opp til andre aktiviteter, forteller Liz til Bilcross.no.
– Vi har en juniorgruppe, og der har det skjedd mer i år enn på alle de siste årene etter at vi mistet Lyngåsbanen. Det var lenge kjempestille i klubben, men nå begynner gnisten å komme tilbake.
– Vi bygger opp et godt klubbmiljø igjen, med motorsportdag på travbanen, bowling, gokart, grillkveld, klubbløp, klubbfest og i desember har vi juletreff med gløgg og pepperkaker. I tillegg har vi gubbetreff første tirsdagen i måneden på motorsportsmuseet.
– Så vi har ganske mye aktivitet på tross av at vi er baneløse. Men det er vanskelig å skape samme engasjement og tilhørighet uten en egen bane, det ser vi jo, sier Liz til Bilcross.no.
– Vinner jeg masse penger, skal jeg bygge en prikk lik bane!
Så tilbake til det aller siste bilcrossløpet på Lyngåsbanen:
Den langtifra ukjente Fredrik Ågedal (NMK Konsmo) tok seieren i juniorklassen – som senere vant Juniorlandsfinalen to år på rad og senest tok NM-gull i rallycross i år.
Randi Sanner Hansen (NMK Tønsberg) tok seieren i dameklassen, og svoger Kristoffer Gutu Holt (NMK Tønsberg) tok seieren i åpen klasse.
– Jeg savner den banen veldig! Sesongen startet og sluttet for meg der i mange år, med Vårvelta og Høstvelta. De løpene var spikret, forteller Kristoffer til Bilcross.no.
– Jeg tenker stadig på Lyngåsbanen. Det var en fantastisk morsom bane å kjøre, da den var krevende samtidig som det gikk fort. Også var det veldig fint for publikum der, ramser Kristoffer opp:
– Skal innrømme at det var nok litt vått i øyekroken da det gikk opp for meg at det aldri ble mer kjøring der. Bare jeg vinner i eurojackpott eller hva det heter, så skal jeg bygge meg en prikk lik bane!