May bruker mindre penger enn de fleste, men henger med i toppen jevnt og trutt.
Bilcross-bloggen: Når tok det egentlig av?
May Iren Natten Frydenlund (NMK Nedre Hallingdal) la inn to bud på en bilcrossbil hun så seg ut på Juniorlandsfinalen 2009 – og hun fikk den.
Det var starten på et langt og lykkelig bilcrossbilhold, som fortsetter inn i 2023-sesongen – det blir den 15. sesongen hun løser lisens på bilen.
Ikke ett eneste bud
May Iren har nemlig løst lisens hver eneste sesong siden bilen ble i hennes eie i 2009. Hun antar at det har blitt opp i mot 40 løp med bilen, der noen få har vært på utlån til kjæresten eller broder’n.
Mens andre bilcrossbiler hun har kjørt har kommet og gått, så har denne bilcrossbilen bestått. Det har aldri vært bud på denne bilen i hennes eie.
– Jeg har innimellom hatt egenbud, men ikke alltid. Det er flere ganger jeg har tenkt at nå MÅ det bli bud på den, men nei da.
Seier i ett av fem løp
Det er kanskje litt rart, i disse tider der «alt» ryker på bud hele tida – og alle legger etter sigende så fryktelig mye penger i bilcrossbilene. «Det er jo umulig å henge med på et vettug bilcross-budsjett lenger», hører vi stadig.
Men May Iren Natten Frydenlund er et navn vi til stadighet ser på toppen av resultatlistene, tross fornuftig pengebruk på bilcross-hobbyen.
Med denne trofaste sliteren har det blitt hvert fall åtte seiere, etter det May kjapt teller opp i prat med Bilcross.no. Kanskje flere.
Kjører både åpen- og dameklasse
Tre av seirene kom tre løp på rad i den første sesongen May hadde bilen: Sigdal, Lyngås – det første og eneste løpet May kjørte her, og åpningsløpet på hjemmebanen Roppemoen.
Etter det har det blitt seier i Norges største billøp gjennom flere tiår Goldagsløpet, blant annet. Etter det den raske bilcrossjenta kan huske har det hvert fall blitt 17 A-finaler med denne bilen.
Og hvis du tror at det er lettere å hevde seg i dameklassen, så må vi skyte inn at denne dama også hevder seg i åpen klasse – flere av A-finalene er i åpen.
En god match
Blant alle A-finalene er også A-finaler i åpen klasse, som for eksempel i Roppecrossen der hun kvalifiserte seg til NMKs Landsfinale i bilcross med denne bilen.
Og hun skulle brukt den gamle sliteren på årets Damelandsfinale – bilen brukes like gjerne i små lokale løp som landsdekkende storløp. De er en god match, May og Toyota Celica-en.
Så har de også holdt sammen siden May var 20 år – i år fyller hun 34. For May har bilcross vært – og vil mest sannsynlig fortsatt være – en billig hobby.
Bare to brutte løp
– Budsjettet er godt innafor, ja. Det har vært lite reparasjoner og få løp brutt, forteller May som har hatt det mye moro rundt om på bilcrossløp med denne doningen. Det er en stor fordel å kjenne bilen.
– Jeg mener ganske sikkert at jeg har brutt bare to løp i løpet av alle disse årene: Smådølfestivalen i 2019 var første gang, da ble det noen smeller der det til slutt røyk en drivaksel.
– Og nå sist helg på Sankthanscrossen på Sigdal. Da skar motoren seg i 1. omgang – kanskje et lite hint om at den gamle sliteren trenger pleie og omsorg etter lang og tro tjeneste.
Småreparasjoner
– De ti årene frem til Smådølfestivalen 2019 hadde den stort sett gått knirkefritt, vi hadde vel kun skifta olje og plugger ett par ganger, også har det blitt bytta dempere på den.
En annen liten lyte er at dørene kjapt får en dårlig passform. – Til mine mekanikere sin store frustrasjon har de plundret mye, spesielt førerdøra – den er byttet ett par ganger.
Men det er småtteri, det vet vi som er i dette bilcross-gamet. Nå står den største reparasjonen og investeringen på 14 sesonger for tur: Motorbytte.
Tid for omsorg og pleie
– Planen er å få bilen på banen igjen, forteller May – men nå skal den få hvile litt. Det har den vel fortjent, må vi vel trygt kunne si.
– Det blir nok et vinterprosjekt, så vi har litt tid på oss. Etter så mange år er det uansett fælt å bare la den bli stående. Så det skjer ikke.
Da kan vi bare begynne å glede oss til at både bil og bilcrossdame er klare igjen for nye fighter – i 2023-sesongen.