Bilcross ble redningen da Sølvi ble enke som 25-åring: – Det var en stor seier og en veldig spesiell følelse

ET KJENT OG KJÆR – OG FRYKTET – SYN: Trøgstad-bobla til Sølvi Sletner var ofte å se i front av bilcrossfinaler på 1980-tallet. Foto: Utklipp fra private album.

Bilcross er mye mer enn bare bil og cross. For Sølvi ble det rene terapien, etter at hun mistet mannen sin som 25-åring og var igjen alene med to små barn på 3 måneder og 3 år.

Fredags(bilcross)filmen: Halden grustak 1984:

– Med en gang jeg lukter bensin og eksos og svidd gummi så kommer minnene tilbake, forteller Sølvi Sletner Raasok.

BILCROSSJENTE: Sølvi Sletner med en av sine første pokaler, som hun delte med sin avdøde mann. Foto: Utklipp fra private album.

– Men heldigvis er det gode minner. Det ble jo det. Sånn etter hvert.

Glad i fart og spenning

Sølvi har beholdt etternavnet til sin første ektemann, Ole Kristian Sletner. De var nyforelska, nygift og hadde to små barn – den minste gutten bare tre måneder gammel sommeren 1983. Det var sommeren da Ole Kristian døde, rett før han skulle ha fylt 25 år.

– Jeg ble plutselig enke med to små gutter. Det var et sjokk, forteller Sølvi. Ektemannen døde brått og uventet i en trafikkulykke.

– Han var veldig glad i fart og spenning, og kjørte bilcross. Det ble sårt å se bilcrossbobla bare bli stående etter ham.

– Han klarte å lure meg

Men det ble kjapt snudd til noe positivt: – Jeg spurte bilcrosskameratene hans om de ville bruke bilen. Da foreslo de at jeg kunne kjøre den – og de kunne skru for meg.

Sølvi hadde så vidt prøvd seg på en trening mens Ole Kristian levde, – han klarte å lure meg til det, sier Sølvi og ler. – Og det var jo veldig morsomt!

Så ble det noen få løp før mannen døde. Etter litt nøling så gikk Sølvi med på ideen til kameratene: Det skulle bli mer bilcrosskjøring på henne.

Bobla gikk som et skudd

SEIER! Sølvi var nesten uslåelig i bobla etter hennes avdøde ektemann. Foto: Utklipp fra private album.

Og for en kjøring! Sølvi Sletner (NMK Trøgstad) ble kjapt et kjent og kjært navn i bilcross-sporten. Og fryktet blant konkurrentene. Ole Kristian hadde smidd en skikkelig bilcrossbil, han var en trollmann med bil og motor.

– Bilen var jo litt «beskytta» på en måte, så ingen la inn bud på den – selv om bobla gikk som et skudd. Den bilen betydde mye for meg, og det skjønte vel folk. De fleste visste jo historien.

Men etter seier i Halden pukkverk året etter Ole Kristian døde, da ble det bud på bilen fra noen som ikke kjente til historien. Kjøperen fikk to biler på bud, og Sølvi fikk tilbake vinnerbobla til stor applaus.

– En stor seier

Men til slutt var det slutt. Sølvi kjørte ikke bilcross lenger enn til 1986-sesongen, men hadde rukket å skrive seg inn i bilcrosshistoriebøkene som en av de mestvinnende i løpet av noen få sesonger.

– Den aller første seieren kom i gropa på Momarken, husker jeg. Det var det aller første løpet jeg kjørte etter at Ole Kristian døde. Der stilte det 49 damer til start. Og jeg vant. Tenk det.

– Det var sterkt. Jeg gjorde liksom noe sammen med Ole Kristian, fortsatt. Vi klarte det. Sammen. Det var en stor seier og en veldig spesiell følelse.

Bilcross som terapi

– Det ble en slags terapi, ikke bare for meg – men også for kameratgjengen hans som fortsatt møttes for å skru på bobla til Ole Kristian. Midt oppi sorgen, så var det veldig fint.

Sølvi forteller at hun var psykisk helt på felgen, men samtidig så var det en fighter i henne som «skulle fikse alt sammen». – Nå skal jeg vise verden, tenkte jeg.

– Jeg ville bare legge meg ned og grine for alltid, men bilcrossen betydde mye for at jeg klarte å komme meg opp på beina igjen. Bilcrossen gjorde at jeg kom meg gjennom den vanskelige perioden, bilcross var rett og slett bra for psyken.

Et helt rått team

Sølvi traff etter hvert sin nye ektemann, som også er interessert i motorsport. Da tok hun også hans etternavn, Raasok. Selv om motorinteressen fortsatt står sterkt i familien, er bilcross et lukket kapittel for Sølvi.

– Det var den tida, den epoken i livet. Det var et skikkelig kick og det var uten tvil fantastisk moro, og jeg var heldig som hadde med meg et helt rått team.

– Det var mange som unna meg den gleden og alle seierene. Men nå er det bare en hestekraft jeg driver med, nemlig hestesport.

Bilcross var bare en stor fest

VINNERBOBLE: Bilcrossbobla til Sølvi ble etter hvert preget av slåsskampen på banen, helt etter helg. Men kompisgjengen etter hennes avdøde ektemann holdt bobla gående i fem sesonger. Foto: Utklipp fra private album.

Sølvi etablerte seg på nytt og fikk en sønn til, som også er interessert i motor og fart. Han har kjørt mest gokart. Sølvi er litt med i motorsporten enda, og hun følger med.

– Joda, jeg leser resultater og følger med sånn sett. Det er moro å se at nye generasjoner finner glede i sporten som jeg ble så glad i, og som var så viktig for meg i den perioden i livet mitt.

For Sølvi vet bedre enn de fleste at bilcross er mye mer enn bare bil og cross. – Det er samhold og skikkelig gøy. Bilcrosshelgene på 1980-tallet var egentlig bare en stor fest.

Alltid i A-finale – unntatt ett eneste løp

I løpet av praten med Bilcross.no kommer Sølvi stadig mer på glid i forhold til tanken om et comeback. Spesielt Veteranlandsfinalen hadde vært stas å være med på.

– Det hadde blitt ganske spesielt, hvis jeg hadde møtt opp i kjøredress nå. Jeg ville kjørt med noen av de gode gamle.

– At det hadde vært gøy, det er det ingen tvil om!

Sølvi Sletner (NMK Trøgstad) kjørte bilcross aktivt fra 1982 til 1986. Det ble mange seiere, uten at hun har helt oversikt over antallet. Det ble også noen 2. og 3. plasser, og hun var i A-finale i samtlige løp unntatt ett eneste løp, i løpet av sine totalt fem bilcross-sesonger.

Har du ikke sett filmen 40 år med bilcross? Se den her:

Bilcross-bloggen: – Det fantastiske bilcross-Norge!

, ,