FOLKSOMT LANGS BANEN: «Et tusentalls tilskuere» var fast rapportering i lokalavisspaltene fra bilcrossløp landet over, fra starten på sporten her til lands på 1980-tallet. Arkivfoto.
I bilcrossens barndom fikk arrangører krass kritikk hvis løp varte lenger enn tre – fire timer, og da det ble satt opp flere finaler enn A-, B- og C-finale rant det nesten over for en lokalavisjournalist.
Bilcross-bloggen: Når tok det egentlig av?
Det er artig å lese gjennom gamle avisutklipp fra bilcrossens barndom:
Da ble det jubla hvis det kom over førti – femti deltakere, og det var skuffelse hvis det var under et tusentalls tilskuere.
Få biler, men mye folk, med andre ord.
Og kritikken var krass, dersom løpet varte og rakk i mer enn fire – fem timer. Det optimale var ett par – tre timer.
Det var unektelig publikumsvennlig.
Flere deltakere, færre tilskuere?
Sammenliknet med i dag, blir det nesten absurd:
Nå må det ofte være et skyhøyt antall deltakere for i det hele tatt å kjøre løp, og stevnene starter tidlig på morgen og varer og rekker hele dagen – kanskje hele helga fra lørdag morgen til søndag kveld.
I de gamle avisutklippene kan vi lese forhåndsomtale av løp i lokalavisene, der det loves ikke lenger løp enn to eller tre timer.
Her er noen eksempler fra Bilcross.nos avisutklipp-arkiv:
LEK OG MORO: Bilcross har vel aldri vært noe annet?
KRASS KRITIKK: Lengre startlister og utvidelse med flere finaler faller her ikke i smak i lokalavisas spalter.
LOVNAD: To – tre timers underholdning, lover bilcross-arrangøren i forhåndsomtalen i lokalavisa.
GAMLE VRAK: Bilcross var bare bulking, fart og spenning. Ikke et snev av alvor. Eller?
SØPPEL-RALLY: Bilcrossbilene så etter hvert ut til å være der de hørte hjemme – på ei søppelfylling…
FOTBALL ELLER BILCROSS? Selv med en viktig fotballkamp i bygda, trakk bilcrossløpet 1.500 tilskuere. Det var sikkert flere enn det var på fotballkampen….
BILCROSS-SAMBA: Smilende bilcrossere krabbet helskinnet ut etter helskrudde saltoer.
Etter hver løpshelg ble det rapportert det om hard kjemping i lokalavisa, der «bilene etter hvert så ut som de reneste totalvrakene». Tusenvis av tilskuere tok turen. Og det ble talt og referert antall rundkast fra så å si hvert eneste løp.
I dag er rullingene sjeldnere – ofte kan det være løp uten en eneste rulling på taket, noe som var utenkelig på et hvilket som helst løp på 1980-tallet.
De fleste banene i dag er uten tvil mye raskere enn den gang. Men det skjer mindre. Når det først smeller, så smeller det skikkelig. Spesielt på de mest ekstreme full-fart-banene, står publikum med hjertet i halsen, heller enn å juble og klappe etter et rundkast.
Og mens det før var obligatorisk å strekke hendene i været og hilse til publikum med et smil, og ta i mot applausen som takk for god innsats og fantastisk underholdning, er det i disse dager tilløp til fullt raseri og voldsomme fakter når bilcrossere klatrer ut av dagens bilcrossvrak.
Det blir nesten litt komisk. Eller vent – det ER komisk.
I bilcrossens barndom ble det fridd til publikum med action og dramatikk. Såpass viktig var det, at dommerne innrømmet til ei lokalavis at det ble sett litt mellom fingrene på en del av taklingene.
Det ble kjapt mer seriøst. Men bilcross skal vel bare være lek og moro. Eller?
«TORPEDERING»: Det er tross alt action folk kommer for å se på…
LURVELEVEN: Frisk og god kjøring, rapporterer lokalavisa.
FIKK KJØRT SEG: En lokalavisjournalist konkluderer tørt med at bergningsbilen fikk flest runder på bilcrossbanen i løpet av stevnet.
ACTION: Til og med sladderbladet Se og Hør ville skrive om bilcross. For her fikk man som fotograf ALLTID med seg et actionfylt blinkskudd!
Bilcross-bloggen: – Det fantastiske bilcross-Norge!
Bilcross-bloggen: – Har vi glemt hvor heldige vi er?
