Ronny Rödengen mistet livet i en arbeidsulykke i vinter. Bilcrossbilen sto klar til sesongstart, og denne helgen kjørte pappa Trond for guttungen: – Jeg rørte ikke en skrue, og alt gikk som på skinner. Det var akkurat som om det var meningen at det skulle gå veien.
Les også: Vinn eller forsvinn i Sankthanscrossen 2019.
13. desember i fjor døde Ronny Rödengen på jobb i Strømstad, 29 år gammel.
Han ble kjørt over av en 40 tonns dumper under veiarbeid og døde momentant.
Ronny rakk tre bilcross-sesonger, og hadde alt klart til den fjerde:
– Bilcrossbilen har stått i hagen her, og det har vært litt vanskelig å ta tak i den. Men så kan den jo heller ikke bare stå der og ruste fast, sier Trond Rødengen (59) til Bilcross.no.
Nå er det litt over et halvt år siden han mistet sin eneste sønn – og en av hans beste kamerater.
Det er vanskelig å fatte det, uten å ha opplevd det selv:
Hvordan en felles hobby som bilcross kan sveise sammen folk. Sveise sammen en familie, mye mer enn all verdens familieselskap.
Far-sønn-forholdet ble enda sterkere da begge drev med bilcross. De skrudde, pratet, kranglet, lo og surret som alle gjør i verkstedet, til og fra løp, i depot, og på banen.
Alt med et mål om å slå gamlefar. – Vi var nok to vinnerskaller, begge to, sier Trond og ler.
Det begynte med en guttetur til Syden:
Far og sønn kjørte leiekart, og pappa Trond – som har kjørt folkrace i Sverige og bilcross i Norge siden midten av 1980-tallet – slo guttungen. Gang på gang.
– Han hadde kjørt mye gokart, og hadde gode rundetider i Sverige. Han ble skikkelig irritert over å ikke klare å slå gamlefar.
– Jeg skjønte hvor det bar når han spurte og gravde om bilcross på flyet hjem, forteller Trond til Bilcross.no.
Og ingenting kunne gledet gamlefar mer.
Årene som fulgte, var Tronds beste bilcross-sesonger.
– Du blir aldri kvitt denne bilcrossbasillen. Jeg har prøvd å slutte mange ganger, og klarte å holde opp i ni år på det meste. Men jeg begynner alltid igjen.
– Og da Ronny begynte å kjøre, var det noe helt annet. Vi ble kjent på en ny måte. Han var ikke bare sønnen min, men også en av mine beste kompiser, sier Trond med klump i halsen.
– Det var nesten mer moro å følge opp ham, med tips og vink. Jeg så på kjøringen hans, kom med innspill, og han tok det på strak arm og kjørte bare bedre og bedre.
– Han hadde nok kjørt fra meg i år, sier Trond med gråten i halsen.
– Det er vanskelig å snakke om dette her. Veldig vanskelig.
Bilen ble kjørt på hengeren og stroppet fast.
Pappa Trond bestemte seg for å hedre sønnen Ronny med å prøve alt på å få en topp-plassering i Sankthanscrossen.
– Normalt reiser jeg ikke på løp for å bli nummer seks, sju eller åtte – men for å vinne. Men jeg skjønte jo såpass at å komme til Sigdal med en helt ordinær gnager og tro at du skal nå opp i den gjengen som stiller til start der, det var litt tåpelig.
– Men jeg tenkte at jeg skulle gjøre mitt ytterste for å ære ham, «så får det gå som det går», tenkte jeg.
I løpet av fem innledende omganger og før A-finale rørte ikke Trond en skrue. Alle fighter kom han seg helskinnet ut av, sanket poeng, og kom seg direkte til A-finale.
– Det var meningen. Jeg kan ikke forklare det på noen annen måte.
– Jeg var veldig fornøyd med A-finale. Da tenkte jeg at jeg og bilen hadde gjort stas på Ronny. Men da jeg sto på startplata, var det akkurat som Ronny sto der og sa til meg «pallen, pappa! PALLEN!».
– Så da laddet jeg for fullt! Og da jeg kjørte meg opp til tredjeplass, kom store sterke karer bort til meg etterpå og gratulerte med litt rusk i øyet.
Folk visste hvor mye dette betydde for Trond. Og for bilcrossmiljøet.
En siste spinn i sønnens favorittbil.
– Det ble mange tårer i løpet av helga, og på vei hjem fra løpet, sier Trond.
– Nå også, når jeg snakker om det.
Bilcross er som rene terapien midt oppi sorgen.
– Jeg grua meg til det første løpet i år, for jeg visste at det kom til å bli prat om ulykken. Men det har gitt meg mye å tvinge meg tilbake. Det er et vanvittig flott miljø vi er en del av.
I Vårløpet på Kongsberg var det ett minutts stillhet før premieutdelingen.
I begravelsen i Strømstad kom det mange bilcrossfolk fra Norge. Det satte Trond stor pris på. Han er norsk, men bodde mange år i Sverige. Sønnen Ronny er født og oppvokst i Sverige.
– Folkrace- og bilcross-miljøet har alltid betydd veldig mye for meg, men kanskje ekstra mye nå. Folk bryr seg, og da klarer jeg å fortsette å kjøre – og det er ekstra viktig nå.
– Det er godt å ha noe å glede seg til. Det er godt å være ute blant folk.
– Selv om minnene bare fortsetter å komme, hele tiden. Det svinger veldig, fra latter til tårer og tilbake til latter. Hele tiden, att og fram.
Begravelser og barndåp og bilcross om hverandre.
Familien har vært gjennom mye den siste tiden: Bare uker før Ronny døde, var det begravelse for hans bestefar og Tronds pappa.
Og bare tre uker etter at Ronny døde, ble hans yngste datter født – en datter han aldri rakk å se.
– Det har vært en følelsesmessig berg og dal-bane, med begravelser og barndåp om hverandre. Det er nesten så du ikke tror det er sant.
– Men jeg prøver å dra på smilebåndet innimellom, for livet må gå videre, sier Trond som har tre døtre og nesten et helt fotball-lag med barnebarn.
Flere av disse var med på Sigdal sist helg for å heie frem Trond i favorittbilen til Ronny.
Så forsvant bilen på bud:
– Sånn er jo bilcrossen, så det er en del av gamet. Kjøperen ville si ifra hvis han kom til å selge den tilbake, men han ville prøve den et løp, trodde han hvert fall, forteller Trond til Bilcross.no.
– Men om jeg får kjøpt den tilbake, så går den vel på bud en annen gang også. Jeg kan uansett ikke ha den stående i hagen og ruste bort, det ville vært for ille.
– Bilen må jo brukes, ikke stå som en blomsterpotte i hagen. Det er hvert fall ikke det rette.
– Og om jeg så aldri ser bilen igjen, ble dette en fin måte å hedre Ronny på.
– Tenk at bilen funka uten et eneste feilslag – hele veien!
Savnet er sårt etter sønnen:
– Det er alle de minnene som hele tiden dukker opp. Han var så viktig, på så mange måter. For meg, og for familien. Han var limet i familien. En skikkelig godgutt.
Da Trond gikk ut av bilen etter A-finalen, pekte han opp i lufta:
– Takk Ronny.