FRA ARKIVET: På selveste kvinnedagen må vi finne frem en gammel Landsfinale for damer-film: Dette var Lisbeth Jørgensveens aller største seier, blant mange. For hun likte godt å kjøre fra gutta også. Men gutta likte det ikke like godt…
Sjekk ut Bilcross.no-arkivet her – og abonner på YouTube!
Hakavik motorbane var arenaen for Norges første bilcrossløp. Det var også arenaen for Landsfinalen for damer i en årrekke.
I 1991 var det Lisbeth Jørgensveen (NMK Fluberg) som gikk helt til topps i damenes største prestisjeoppgjør.
Ung Landsfinale-vinner
Lisbeth hadde akkurat blitt 20 år gammel, og Landsfinale-seieren kom i hennes andre bilcross-sesong.
Hun tok sin første bilcross-start som 18-åring på vårparten året før, og kom til A-finalen allerede i sitt første forsøk i Landsfinalen for damer. Tilslutt endte hun på femteplass.
Derfor var det en revansjesugen 20-åring som kom tilbake til Hakavik motorbane til en ny Landsfinale for damer 1991, med mange seiere fra løp rundt omkring i baklomma.
Landsfinale-seieren er den aller største av dem alle. – Ja, absolutt!, sier Lisbeth til Bilcross.no.
Får stadig spørsmål og tilbud – men er ferdig med bilcross
I dag er Lisbeth Jørgensveen blitt 47 år, og har fått et ekstra etternavn: Rustad.
I 2004 giftet hun seg med den langt ifra ukjente motorsportprofilen Tommy Rustad. Sammen har de datteren Isabell. Hun har allerede kjørt gokart i fire år nå.
Etter ett par bilcross-sesonger ble det rallycross for alle penga. Etter 1998-sesongen la Lisbeth opp, og har ikke kjørt billøp siden.
– 47 år er ingen alder for en bilcrosskjører?
– Hehe, nei – jeg vet det. Men jeg er ferdig med billøp, selv om mange lurer og spør hele tida. Jeg har fått flere tilbud om å låne biler, men jeg takker pent nei.
Masse bud på bobla – hele tida
– Jeg skal ikke ut i det gamet der igjen!, sier hun bestemt til Bilcross.no:
– Etter Landsfinalen i 1991 kjørte vi på Elverum, Henning Solberg og jeg delte bil. Det var første gang jeg prøvde å kjøre boble med sveisa sperre – og det gikk selvfølgelig trill rundt.
– Både den første og den andre bilen etter meg fikk kjørt forbi, men den tredje smalt front-i-front så brutalt at vi ble begge sittende i bilene våre. Det bar rett på sykehus. Etter det har jeg slitt med en ødelagt nakkevirvel.
Dessuten ble broren, Per Jørgensveen som skrudde og fikset biler til både seg selv og søsteren, drittlei.
– Jeg kunne jo ikke melde meg på løp, før det var bud på bilen. Derfor ble det rallycross fra og med 1992-sesongen.
En kort, men intens bilcrosskarriere
– I 1991-sesongen kjørte jeg oppimot 20 bilcrossløp. Det gikk i ett kjør. En helg kjørte vi på Rudskogen lørdag og i Molde søndag.
– Det var itte no heft at vi sku’ kjøre noen mil, den gangen!
Det gikk alltid i startraske bobler som sparket godt unna. Det ble også boble i rallycross. Ikke den mest lettkjørte bilen, men Lisbeth tok utfordringen på strak arm.
I 1993 kjørte hun sitt aller siste bilcrossløp etter en kort, men intens bilcrosskarriere. I 1998 kjørte Lisbeth sitt siste rallycrossløp. Ektemannen Tommy la opp som aktiv utøver i fjor, etter en fantastisk motorsportkarriere.
Nå satser de på yngre generasjoner. Det er bare naturlig at datteren Isabell kjører gokart.
Turn, sminke, hudpleie og motorsport
– Jeg drev egentlig med turn, det var min greie, forteller Lisbeth: Det fant media spennende og interessant.
– Det var en uvanlig kombinasjon, men jeg prøvde å fortelle journalistene at det finnes en del fellestrekk:
– I konkurranseturn må du jobbe veldig med fokus. Det er detaljene som teller, og det samme gjelder jo i motorsport. Også var jeg godt trent, og det var heller ikke noen ulempe.
En annen uvanlig motorsport-kombo var yrket: Make-up-artist og hudpleier.
Da Lisbeth var første jente ut i firehjulstrukket rallycrossbil i en EM-runde, zoomet TV-kameraene inn på den rosa neglelakken til Lisbeth.
– Jeg var nok den eneste på startstreken med rosa neglelakk, sier Lisbeth og ler.
– Det var litt moro å vise frem en feminin jente, ikke bare guttejenta.
– Fikk masse fokus – bare fordi jeg var jente
Det var nok enklere for en jente å få oppmerksomhet og sponsorer. Det var ikke så mange jenter i gamet den gangen.
– Jeg husker pressekonferansen før det aller første bakkeløpet opp bob-bakken i Hunderfossen. Da jeg kom med trekkbil og bil på henger, snudde alle kameraene seg mot meg.
– Noen av gutta bare lasta opp igjen og så ingen vits i å være der, for de visste at nå ville all fokus bli på meg – «jente i motorsport!», liksom.
Lisbeth ble på mange måter like irritert på dette som gutta. Hun ville ikke ha fokus bare fordi hun var jente. Hun ville bli tatt i mot på lik linje som konkurrentene.
Ikke spesielt lett å svelge for noen av gutta
Det betydde også å droppe å kjøre dameklasse, og melde seg på i herreklassen. Det krevde mot, den gangen. Kvinnfolka måtte skjønne hvor de hørte hjemme.
– Jeg trossa alt det der, for jeg likte å konkurrere mot mannfolka, starte på lik linje, og klare å slå dem. Men det var ikke alltid de syntes det var like gøy.
Lisbeth husker hun vant Opplandcupen i dameklassen, og kom på tredjeplass i herreklassen.
– Da hadde vi kjørt sammen, men det ble regna ut egne poeng for damene – for de kunne jo ikke hevde seg mot gutta, må vite! Da var det så deilig å slåss med de beste og ende opp på tredjeplass i herreklassen.
I super-sesongen 1991 ble hun også klubbmester i NMK Fluberg, foran kjente rallycrossnavn. – Jeg husker at det ikke var spesielt lett å svelge for noen av gutta.
Gutta sto i dekk-kø før heat med Lisbeth
Fra rallycross-tida går det fortsatt en vandrehistorie: Dekkmannen i depot fikk alltid mer å gjøre før Lisbeth skulle ut å kjøre.
– Han mente at når gutta så de skulle ut i heat med meg, så stilte de seg i kø for å handle nye hjul – de var redde for å bli tatt i starten av ei jente!
Lisbeth ser at det er blitt enklere med årene. – Vi må huske på at dette er mange år siden. Heldigvis har det gått fremover, kanskje spesielt innen motorsporten.
– I trafikken kan sikkert folk fortsatt tenke «dame bak rattet» som noe negativt, men jeg tror ikke det er tilfelle på banene rundt omkring lenger.
Kommet langt innen motorsporten
Nå er det så mange damer i gamet, at det er ikke så sensasjon at damer driver med motorsport. Og det gode miljøet og samholdet blant bilcrossjentene gjør at de står sterkere sammen.
– Jeg følger fortsatt med på bilcrossen, og jeg synes jo at det er ekstra moro når jenter lykkes. Jeg tror det er lettere å være jente i de yngre aldersklassene, enn i de eldre. Så det går jo fremover.
– Men det er fortsatt ting å jobbe med, og holdninger blant noen som bør endres. Men vi har kommet langt, synes jeg, innen motorsporten.
– Og hvorfor skulle vi ikke det? Inni en bil stiller vi på lik linje. Der er det ikke forskjell på gutter og jenter i det hele tatt!
Filmen viser røverheat og finaler i Landsfinalen for damer 1991, filmet av Håkon Ek. Løpet gikk hvert år på Hakavik motorbane i Buskerud, KNA Eiker.
Her var det full fart helt frem til 2012-sesongen. På høstparten kom stormen Frida og raserte hele baneanlegget. Gjenoppbyggingen ble kjapt startet opp, med kjente bilsportnavn i anleggsbransjen i spissen.
Men det skulle vise seg å ikke bli så lett som først antatt. Les mer om det i denne saken.
Bilcross.no legger ut hele filmen gratis, så alle kan få se den. Men har du lyst til å betale noen kroner, så vi kan bruke enda mer tid og penger på å fortsette digitaliseringen av vårt enorme videoarkiv? Bidra gjerne hvis du har lyst: Vipps til 54 02 81.
Abonner gjerne på Bilcrossarkivet på YouTube!