MINI-VELT: Her krabber den aller første uheldige bilcrosseren ut av en kantret ekvipasje. Lite visste John A. Johansen (NMK Kongsberg) at han hadde blitt historisk i det som kjapt ble Norges største bilsportgren. Faksimile: Laagendalsposten, mandag 19. oktober 1981.
BILCROSSHISTORIE: Både bil og sjåfør fikk i god bilcrossånd en skikkelig revansje. Her er historien om den aller første takingen i bilcrosshistorien.
Les flere saker om bilcrossprofiler i bilcrossarkivet.
Høsten 1981 gikk det aller første bilcrossløpet av stabelen i Norge, datoen var lørdag 17. og søndag 18. oktober. Areaen var Hakavik motorbane, med NMK Kongsberg som arrangør.
Vi vet hvem som vant: Rune Thornstrøm med Saab 99.
Men hvem var den første som fikk publikum til å hoie høyt og stå på tåspissen for å få med seg tidenes første bilcross-rundkast?
Bilcross viste seg kjapt som den publikumssporten den er…
MINI-FRELST: Den aller første bilcrossbilen som havnet på taket, var en liten sort BMC Mini Cooper S. Foto: Privat.
For på tåspissen måtte du stå. Laagendalsposten rapporterte om 6.000 tilskuere. Og bilcross viste seg kjapt som den publikumssporten den er:
STILL GOING STRONG: John A. Johansen (NMK Kongsberg) fyller 70 år i år, og kjører fortsatt fort med Mini – nå i historisk racing. Men han er ikke helt fremmed for et bilcross-comeback. Foto: Privat.
Det gikk ei kule varmt for flere av de hundre deltakerne.
Og for John A. Johansen (NMK Kongsberg) gikk det trill rundt, med en bitteliten BMC Mini Cooper S:
– Klart vi måtte henge med på det aller første bilcrossløpet på Hakavika, sier en still-going-strong John til Bilcross.no. Han fyller 70 år i år, og fylte 32 det året bilcrossen kom til Norge.
Lite visste han at han skulle bli historisk i det som kjapt skulle bli landets største bilsportgren: Han ble den aller første som rulla rundt på taket.
– Den rekorden kan ingen klare å ta fra meg, sier John og ler godt.
En deilig revansje med samme bil
Mini-en ble strekt opp og brukt videre. Revansjen kom på Notodden i sesongstarten 1983: Samme bilen som han rulla på taket med på Hakavik, ble plutselig til vinnerbil.
– Jeg hadde massevis av problemer, bare reparerte og skrudde som besatt hele dagen. Det var såvidt jeg kom meg til C-finalen med et nødskrik. Men i finalene klaffet alt, fra bakerste startspor i alle tre finalene!
MOTORSPORT-INTERESSERT: John A. Johansen er aktiv i motorsport den dag i dag, både som støttespiller, i klubbdrift og som aktiv selv. Foto: Privat.
«En frekk og våken sjåfør bak spakene», skrev Telemark Arbeiderblad: «De omlag 1.000 tilskuerne fikk se en rekke forbikjøringer av skoleeksempel-kategorien».
PUBLIKUMSYNDLING: Vinneren av sesongens første bilcrossløp i 1983, John A. Johansen, ble en skikkelig publikumsfavoritt. Faksimile: Telemark Arbeiderblad.
Revansjen var et faktum. Og den var deilig. John ble i avisspaltene kalt «publikums store yndling».
Og bud? Det ble lagt inn bare ett eneste bud på dette stevnet. Og det var ikke på vinnerbilen.
Bilsportinteressen eksploderte med bilcrossen
John mistenker at han hadde en stor fordel av å ha motorsporterfaring. Det var det ikke mange i bilcross-startfeltet på den tiden som hadde.
– Jeg kjørte asfaltracing i Sverige, tok lisensen i 1978 og debuterte i 1979, så jeg hadde nok en fordel av det. Det var ikke mange her hjemme som hadde erfaring fra noe som helst egentlig. Bilsporten var nede for telling på den tida.
– Folk var helt sulteforet, så det eksploderte med bilcrossen, forteller John til Bilcross.no. – Bilcrossen har betydd utrolig mye opp gjennom årene, mener han.
Det hender fortsatt at han er på bilcrossløp, hjemme på Kongsberg motorsenter. Men bare for å se på.
– Jeg kjørte mitt siste bilcrossløp rundt de tider jeg vant på Notodden. Det ble flere seiere – hvert fall en til, mimrer John – og flere pallplasser. Alltid med Mini, som til stadighet overrasket konkurrentene.
– Ingen hadde noe trua på at Mini-en skulle være en utfordrer, sier John og ler. For akkurat det ble motbevist gang på gang.
En i publikum ofret drivakslene på gatebilen
MERKELIG REGEL: Budregelen vakte oppsikt i bilcrossens spede barndom. Men det var aldri bud på Mini-en til John A. Johansen, enten han vant eller forsvant. Faksimile: Varden.
Han presterte også å få flere svartflagg med den bittelille doningen.
– Det var en del gretne gubber som likte dårlig å bli satt på plass av en sånn liten tass. Spesielt en ble veldig snurt, husker John:
– Da måtte jeg gjemme meg, smyge meg ut av depot, og borte ble jeg blant publikum, mens konkurrenten trampa rundt på leit etter meg med store, svarte øyne. Der ble jeg helt til sinnet gikk over – for denne gang.
Et annet problem var drivakselbrudd. Banene den gangen var rene offroadløypene, sammenliknet med banene vi har i dag.
– Vi gikk helt tom for drivaksler på et løp i Mysen. Da sprang jeg opp til speakeren og fikk låne mikrofonen: Er det noen med Mini her?
Det var en kar som hadde en stående i gårdsplassen hjemme, som vi rasa hjem til i pausen og lånte drivaksel fra. Han ville gjerne se mer av Mini-en på banen!
Vrien og vrang liten ulv i fåreklær
STARTLISTEN: Dette var de 61 deltakerne i sesongestarten 1983, løpet der John A. Johansen fikk sin revansje etter rullen på taket med samme bil to år tidligere. Faksimile: Programbladet for stevnet.
Stort sett var den lille tassen med en Cooper S-motor vrien og vrang. Motoren kokte så å si konstant, forstillingen spiste drivaksler, og den lille ulven i fåreklær lagde jevnt over mye trøbbel.
MINI-FØLGE: Her er John og gjengen hans på vei til løp en gang tidlig på 1980-tallet. Foto: Privat.
Men også det var egentlig bare en fordel: – Da var det ingen som ville ha den, veitu. Aldri var det ett eneste bud på den!
Den dag i dag driver John med Mini: – Etter et opphold på 35 år startet jeg opp igjen i fjor, og kjører historisk racing. Jeg vant noen heat og tok faktisk bronse i NM.
Og han er en av pådriverne for en ny asfaltracingbane mellom Notodden og Kongsberg. Denne sesongen satser John videre i historisk racing.
Første og siste gang på taket
Tross seire og NM-medaljer – kanskje er John aller mest stolt over å være den som for alltid vil stå igjen i bilcrosshistorien som den aller første som havnet opp-ned på taket?
Det som er helt sikkert, er at han startet en trend. For han ble absolutt ikke den siste. Action og spenning – og rundkast – er noe av det folk kommer for å se på bilcross. Det er en del av gamet.
UTKLIPPSBOK: John har både gode og mindre gode minner limt inn i en utklippsbok hjemme i Kongsberg. Faksimile: Laagendalsposten.
Og det ble med bare dette ene – historiske – rundkastet.
– Jeg har taket kun en gang i mitt liv. Og det var nok fordi jeg ikke var forberedt på hvordan en sveiset sperre påvirker kjøreegenskapene. Den hogg til på asfalten og slo rundt før jeg rakk å reagere.
– Det var den aller første runden med bilen, i 1. omgang, så med null prøvekjøring før løpet gikk det som det gikk. Men jeg lærte å håndtere den. Den var en effektiv liten racer, faktisk!
Hva med en Mini i Landsfinalen for veteraner?
I prat med Bilcross.no er John ikke fremmed for å gjøre et comeback i bilcross.
Vi tipser om et halvferdig Mini-bilcrossbygg vi vet om, og forteller om hvor Landsfinalen for veteraner går i 2019-sesongen: Eriksplassen, NMK Hønefoss – så å si «rett borti gata».
Svaret på den andre siden av telefonlinja bør være grunn god nok til litt skjelving i buksene blant bilcrossveteran-konkurrentene rundt om i Norges land:
– Det hadde jaggu vært artig, sier John og ler. Vi hører han klør seg sakte og ettertenksomt på kjakan. – Ja, kanskje det kunne vært no’?
KJØRTE MYE I SVERIGE: John A. Johansen (NMK Kongsberg) hadde erfaring fra asfaltracing i Sverige. Her med startproblemer på Kinekulle i 1978. – Begge Mini-ene er mine, forteller han til Bilcross.no: – Den blå og hvite er faktisk den samme bilen som jeg kjører historisk racing med nå. Foto: Privat.
Sjekk en annen Mini som gjør vei i vellinga:
Les flere saker om bilcrossprofiler i bilcrossarkivet.
