BILCROSS-BLOGGEN: Stian Ormestad driver Bilcross.no, og dekker bilcross for små og store medier. Her på ett av godt over 500 løp dekket i film, foto og skriverier. Foto: Linda Flåteteigen.
BILCROSS-BLOGGEN: Jeg håper vi alle sammen blir flinkere på å vise frem hvor fantastisk flott sporten vår faktisk er. Det er hvert fall det jeg brenner for!
Hva skjer med bilcross-sporten vi er så glad i?
For er vi egentlig så glad i den? Det virker ikke sånn, sånn som folk hamrer løs på tastaturet rundt om i det ganske bilcross-land.
Må folk klage på alt – hele tiden?
Et eksempel: En arrangør bygger opp et storløp, der folk nærmest kjemper om å få kjøre. De kommer med den grommeste bilen de har på tunet, som de har skrudd og gnikka på i lange tider.
Og folk kommer for å se på. Vi snakker opp mot både 2 – 3 – og 4.000 tilskuere i løpet av en helg.
Alle burde vel juble over at noen – på frivillig basis, på sin egen fritid – klarer å skape en så stor interesse for sporten vår?
Neida, det koker over i kommentarfelt og på Facebook etter løp landet over:
Banene er for bra. Eller dårlige. For svingete. Eller for raske.
Bilene er for bra, for dyre, og for pene. Eller for stygge. Det er for mye bud, eller det er for lite. Banene er for bra, for raske og for lite krevende. «Hvem som helst kunne lett vunnet, liksom».
Det er for mye svinger, hvert fall rett etter start. Der ble det altfor tett mellom bilene og det ble altfor mye bulking! Med så mye bulking «kunne hvem som helst lett vunnet, liksom».
Eller banene er for dårlige. Eller arrangøren prepper for mye. Eller for lite. Eller starten går bare rett frem og bilene blir for spredd, og farten blir altfor stor. Eller var det for lav?
Jeg blir forvirret over all klagingen. Feil er det, nesten uansett hva man prøver på. Både med biler, bane, dommere og arrangør. Enten det er sånn eller slik.
Det er bare å få revet av seg kjørehanskene og taste i vei!
Alle har sine meninger, og det skal ut i kommentarfelt og på Facebook fort som f……!
Det er i beste fall kritikk, altfor ofte uten «konstruktiv» foran. De positive meningene og den konstruktive kritikken risikerer kjapt å drukne i all sutringen.
Sier eller skriver du noe positivt, så får du så hatten – eller hjelmen – passer. Tro meg, jeg har prøvd.
Jeg tenker med skrekk og gru på de som vil sjekke ut sporten, og møter så mye klaging og sutring.
De kan neppe få inntrykk av et fantastisk godt miljø…?
Men det er jo nettopp det det er – et fantastisk godt bilcrossmiljø:
Der alle hjelper hverandre, koser seg med skruing, kjøring, grilling og gode bilcrossvenner. Gjennom lange løpshelger og sene kvelder i verkstedene.
En sosial sport, der nye venner møtes og gamle venner holder kontakten – gjennom hele livet. En familiesport, der hele familien er samlet gjennom lange helger, og der ungdom, foreldre, tanter og onkler, og kanskje også besteforeldre, kjører. Eller kommer og heier.
En felles interesse som binder oss tettere sammen enn det mange kan fatte. For det er jo SÅNN bilcrossen er. Og det er DET vi må vise frem.
Vi spyr det ut på Faceboook. For da ordner sikkert alt seg…?
Det som bekymrer meg aller mest akkurat nå, er at rekrutteringen kan bremse opp. Vi risikerer at folk sjekker ut bilcross og tenker:
For en sutrete gjeng! Og det toppet seg i den sesongen vi nå er ferdig med:
«For noen idioter i arrangørstaben, juryen, og for ikke å snakke om konkurrentene! De var slemme og utspekulerte, alle sammen, som ikke bare kjørte fortere enn meg – men de måtte liksom bulke borti meg også!»
Og vi tar det ikke opp med de det gjelder der og da – nei, langt ifra. Vi spyr det ut på Facebook. For da ordner sikkert alt seg.
Eller? Neppe!
«Tap og vinn, med samme sinn». Eller mer moderne: #fairface.
Og ja, jeg vet at jeg har skrevet og sagt ting selv. Også her på Bilcross.no: Om at bilcross bør kjøres på bilcrossbaner, om at det tar vel litt av med store kostnader, om bud og budpriser, med mer. For det er ting som bekymrer også meg, når det gjelder bilcross-sporten.
Men – jeg tror vi i bunn og grunn glemmer vi hvor heldige vi er:
Vi kan rase rundt i et gammelt vrak av en bil, så fort vi bare tør, sammen med en hel gjeng andre gærninger som digger å gjøre akkurat det samme.
Og dette kan vi gjøre for en billig penge hver helg, landet over, takket være noen som vier fritiden sin til å preppe bane, setter opp kioskliste, sier ja til å stå på den kiosklisten, tar i mot inngangspenger, står på flaggpost, maler klubbhus, og alt det andre som trengs for å drive en klubb og arrangere løp.
Tenk det. SÅ heldige er vi!
MORO – OG MASSE TULL OG TØYS: Bilcrossjentene jubler etter en av mange fantastiske finaler. Og Rita Solvang byr på litt ekstra for Bilcross.no-fotografen. Foto: Stian Ormestad.
SOSIAL FAMILIE-SPORT: Mens far skrur, forer datteren han med pølse i lompe. Foto: Stian Ormestad.
GOD STEMNING: Bilcross.no vil helst fokusere på alle smilene – og ikke all sutringen. Foto: Stian Ormestad.
SKIKKELIG KICK: Med en bil verd 9.000 kroner kan du kaste deg ut i det, og få ditt livs største kick! Foto: Stian Ormestad.
BILCROSS-DRØM: Vi må ikke skremme bort alle de som drømmer om å kjøre bilcross. Enten det er små eller store – eller godt voksne – bilcross-spirer. Foto: Stian Ormestad.
Stem: 2018-sesongens beste bilcrossløp – hva mener du?
PS: Jeg mener at jeg kan mene noe om dette her. Jeg har ikke bare ramla innom, kan du si. Jeg nærmest vokste opp på bilcross, med pappa, storesøster og halve familien og nabolaget aktive. Så å si hver helg, hele barndommen, var vi på bilcross. Det er gode barndomsminner.
Så ble det filming av løp fra jeg var 14 år. Jeg har levert hundrevis av reportasjer til medier over hele landet (og utlandet) som fotograf og journalist i mitt voksne liv. Uansett hva min faste jobb har vært, har jeg drevet med bilcross ved siden av. De siste 16 årene gjennom Bilcross.no.
Og jeg kjører selv, er speaker, og har vært med i arrangørstab, stått på flaggpost, i kiosken, billettluka og stort sett alt, og jeg har vært med i styre og stell i min egen klubb. Jeg har sett alle sider av denne sporten. Og derfor vil jeg mene mye, i spalten «Bilcross-bloggen«.